Kritisk tenkning i kommunal sektor
Av: Marthe Berg Andresen Reffhaug og Line Therese Løken
Kritisk tenkning i praksis
Å tenke, handle og være kritisk kan gjøres når man utforsker tekst og komplekse, abstrakte emner, men det kan også gjøres når man skal planlegge og utvikle en kommune. Å jobbe aktivt med kritisk tenkning i kommunal sektor kan bidra til økt deltakelse i demokratiet, bredere medvirkning og økt tilfredshet blant innbyggerne.
I slutten av januar ble vi med KS til Dąbrowa Górnicza i Polen for å få innblikk i hvordan et interkommunalt nettverk jobber med å bedre sin forståelse av, og arbeid med, medvirkning i kommunal sektor, og dette innlegget handler om det.
Line og Marthe i kulturhuset i Dąbrowa Górnicza.
Om KS
KS er kommunesektorens interesseorganisasjon, utviklingspartner og landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. KS har mange ansvarsområder, blant annet å fremme en selvstendig og nyskapende kommunesektor.
KS har mottatt bilaterale EØS-midler, som i dette tilfellet er benyttet til å skape ulike nettverk på tvers av kommuner i Polen. Gjennom nettverket «City of citizens» utveksler ansatte i polske og norske kommuner ideer til hvordan de kan jobbe med innbyggerinvolvering. Andre nettverk jobber med HR eller næring.
Dąbrowa Górnicza
Dąbrowa Górnicza er en kommune sør i Polen med en lang historie med gruvedrift. Nå er gruvene lukket, og byen opplever, som flere andre sentral- og øst-europeiske byer, stor fraflytting. Kommunen har derfor et mål om å gjøre området attraktivt, slik at flere vil bosette seg der.
Over tid har det blitt tatt store fysiske grep i kommunen for å endre bykjernen til å være mer åpen og inkluderende.
I byen satses det på å synliggjøre lokale bedrifter i gatene. Det er blitt anlagt store parker med lekeplasser og treningsapparater både spesialtilpasset for eldre, men også de vi i Norge kjenner som Tufte-parker. Det er gjennomført en stor satsning på bysykler, slik at man kan sykle over store avstander, med mulighet for å hente og levere sykler på tvers av kommunene i området. Det er blitt bygd flere gangveier, og sykkelstier. Gruvene er plombert og dekket med vann for å lage innsjøer med hvite strender. Hit kommer det så mange turister, at de lokale blir fordrevet i høysesong. I Norge kaller vi det folkehelsetiltak. Hva det kalles på polsk, kan vi bare drømme om å uttale.
Under innsjøen er det plomberte gruver som visstnok er spennende å se på med dykkerutstyr.
Polen har lange tradisjoner med kulldrift, industri og lukkede vinduer grunnet luftkvaliteten som følger. Nå er post-industrien på vei inn i husene som et friskt pust, og fabrikkbyggene står forlatt tilbake. Disse store fabrikkene, som en gang var fulle av liv, skal igjen fylles med tegn på velstand. I Dąbrowa Górnicza gjelder dette et stort område midt i sentrum. Det gamle fabrikkområdet pusses nå opp til et kulturelt sentrum for restauranter, utekino, konferanselokaler med mer etter massiv medvirkning fra innbyggere. Og før det er ferdig, er det allerede belønnet med en grønn høythengende pris.
Det gamle fabrikkområdet vil snart tranformeres til en yngleplass for kultur, innovasjon og sosiale sammenkomster.
For å gjøre medvirkning enklere er de offentlige tjenestene samlet under ett tak, slik at det skal være enkelt for innbyggerne å ta kontakt og føle seg inkludert i lokalsamfunnet. Dette store bygget kalles humoristisk for Pentagon. Og i Pentagon sitter kommunens president. Ja, for har du over 100 000 innbyggere, da er du ikke lenger ordfører.
Presidenten i bystyresalen som ligger inne i Pentagon.
Nettverk om medvirkning
Målet med nettverket vi fikk ta del i, er at kommunalt ansatte skal få økt kompetanse i medvirkning, for å lettere legge til rette for innbyggernes deltakelse i prosessene som settes i gang i kommunen.
Gruppa som var samla i Dąbrowa Górnicza var kommunalt ansatte kvinner og menn fra flere kommuner i Polen, samt Line Løken fra Øvre Eiker kommune og Marthe B. A. Reffhaug. De fleste i nettverket var mellom 40 og 60 år, og alle var over gjennomsnittlig interessert i kommunalt arbeid. I denne gruppa var det likevel ulike mennesketyper, slik det er i alle grupper.
På nettverksmøtet holdt Line en workshop om medvirkning der deltakerne i nettverket først fikk reflektere rundt deres egen rolle som kommunalt ansatt, gjennom spørsmål som: Hvordan opplever du deg selv som ansatt? Hvorfor forholder du deg til innspill fra lokalbefolkningen? Hvordan åpner du for medvirkning? Hvordan trenger du å bli møtt av kommunen om du selv skulle blitt invitert til å medvirke?
Slike spørsmål stimulerer til å se sin egen rolle utenfra, og utforske muligheter for medvirkning.
Muligheter for medvirkning var et sentralt tema gjennom de to dagene vi var samla.
Medvirkning og kommunalt arbeid kan være morsomt og utviklende.
Reelle muligheter for medvirkning krever fysiske møteplasser og en indre struktur som gjør det lett å bidra med innspill
I tillegg til fysiske møteplasser, som har vært et viktig fokus for Dąbrowa Górnicza, er kommunens indre struktur viktig for om, og hvordan, medvirkning er mulig.
Slike strukturer kan være ulike råd, som ungdomsrådet, eldrerådet eller rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser som representerer spesifikke målgrupper i lokalsamfunnet. I Norge er dette lovpålagt systemmedvirkning. Disse gruppene er demokratisk valgte innbyggere, som i kraft av å være spesialist på eget liv i kommunen, skal bidra med å fremme innspill og gode råd i politiske saker, eller som kunnskapsgrunnlag for tjenesteutvikling. De er med på å peke ut retninger gjennom erfaring. Noen ganger har de bakgrunn fra en organisasjon, andre ganger handler det om hvor de er bosatt, eller selvopplevde erfaringer som er unike for deres livsverden.
Lokalmiljøets utforming, og tjenestene kommunen leverer, ser ulikt ut gjennom øynene på en 89-åring med hjelpebehov, en pårørende, en ungdom som ikke har stemmerett, eller gjennom øynene på den som ikke lenger kan se. Slike perspektiver er ikke like lette å se gjennom øynene til en fagekspert.
Uansett hvor god en kommunalt ansatt eller en innleid konsulent er i sykepleierfaget, reguleringsplaner, eller hvor overbevist demokratisk valgte politikere er over egen partipolitikk, er det en fordel å lytte for å lære, ikke for å svare. Selv en ekspert, har noe å lære av den som kjenner hvor skoen trykker.
Medvirkning er skreddersøm, og den er ferskvare. Den må forvaltes med omhu, og tas på alvor, ellers kommer medvirkningstrøttheten sigende. Meninga er at den skal bidra til kostnadseffektive løsninger, som møter lokale behov uten å diskriminere.
De som jobber med medvirkning, har med andre ord en kritisk rolle i lokaldemokratiet.
Line forteller om organisering av kommunalt arbeid i Øvre Eiker kommune.
Kritisk tenkning kan fremme demokrati og medvirkning i kommunen
Møteplasser og indre strukturer er viktig for demokratisk medvirkning. Men møteplasser er ikke nok for å sikre demokratibyggende samtaler. Innholdet i samtalene, og hvordan de blir gjennomført, er vel så viktig.
For å sikre høy kvalitet på samtalene er kritisk tenkning en avgjørende faktor. Hvordan tilrettelegger man for dette? Hvordan utfordrer man antakelser, systemer, taus kunnskap og vedtatte sannheter systematisk?
Definisjonsmakt og påvirkningskraft
Gjennom foredrag og workshops brukte vi to dager på å diskutere store spørsmål som:
Hvis vi gjør «dette» i vår by, hva vil det si for nabobyen?
Hvis vi gjør «dette» i vår by, hva vil det si for landet vårt?
Hvis vi tar «denne» beslutningen, hvem vil da tape og hvem vil vinne?
Har vi husket å ta hensyn til de som ikke kan snakke for deg, som små barn, dyr og planter?
Hvilke verdier representerer «denne» løsningen?
Er «denne» løsningen i tråd med øvrige styringsdokumenter?
Hvordan kan vi, i mangel av et mer treffende norsk ord, jobbe med empowerment av innbyggernes selvoppfatning slik at de kan hjelpe kommunen med å bruke skattepengene på en måte som fremmer menneskets iboende egenverd?
Hvordan forholder man seg til massene som ikke medvirker?
Hvem definerer utviklingen?
Hvordan kan vi oppnå en enda bredere forankring også hos novisene i samfunnsengasjement?
Hvem er representert i medvirkningen?
Hvilke stemmer mangler?
Hvilke påvirkningsmuligheter tilbyr kommunen demokratiet mellom valgene?
Hvordan er dette kommunisert?
Disse spørsmålene, og andre spørsmål, har til hensikt å sette ord på makt, allianser, kontekst, ulike perspektiver, sammenhenger og verdier, som er sentrale aspekter av kritisk tenkning.
Kritisk tenking om egen praksis, egen objektivitet, hvem man gir definisjonsmakt, relasjonsbygging og relasjons-vedlikehold, timing og systemforståelse er nøkkelelementer i forvaltning av rollen til alle som jobber med medvirkning i en kommune.
Er kritisk tenkning mulig i alle kulturer?
I en storslått bystyresal i Polens Pentagon fikk Marthe holde et innlegg om kritisk tenkning, som blant annet tok opp viktigheten av mangfold og spørsmål i lys av kritisk tenkning-perspektiver, som beskrevet over.
De polske tilhørerne mente at kritisk tenkning virket interessant, men nesten umulig, av flere grunner.
Kritisk tenkning er å være åpen
For det første er det slik at når de kommunalt ansatte møter innbyggere blir de ofte møtt med kritikk. Ikke fordi de gjør feil hele tida, men fordi de som er fornøyd sjelden sier noe (...og det er jo heldigvis flest av dem!). Likevel er det noen som vil klage, og kanskje skal klage. For et fungerende demokrati og en sunn byutvikling er «de vanskelige» ekstremt viktige, fordi de tør å utfordre.
Ingen har sagt at kritisk tenkning skal være verken lett eller behagelig.
For å gjøre det lettere å ta imot klager eller vanskelige spørsmål kan man se for seg at man kler av seg sine egne overbevisninger og trer ut av den delen av seg selv, og setter det ved siden av seg som en skygge. Skyggen står der og venter, og kan tas på igjen etterpå. Når man kler av seg sine egne overbevisninger, tar man samtidig av seg behovet for å forsvare seg. Det gjør at man lettere klarere å være åpen.
Når man ikke skal forsvare seg er det lettere å lytte og grave i den andres forståelse. Man kan si: «Nå hører jeg at du mener X. Det er en spennende tanke, men hva da med Y?»
Når man har stilt slike spørsmål, så skal man ikke svare, bare la den andre tømme seg. Kanskje det vil gi noen nye perspektiver man ikke hadde tenkt på fordi man var for opptatt med å forsvare sitt eget synspunkt?
Kritisk tenkning krever trening
For det andre mente tilhørerne at samtaler fundert i kritisk tenkning ville bli for vanskelig, fordi skolesystemet ikke åpner for å lære barn og unge å tenke og snakke åpent og utforskende. I polske skoler lærer man at det er én vei til målet, og at ett perspektiv er riktig.
For å tydeliggjøre forskjellene på hvordan samtaler om komplekse temaer i skolesystemet og kommunal sektor foregår, var det en av de polske representantene som sa: «Der dere kanskje skal snu hver stein, skal vi grave den ned og hoppe på den så den sitter fast».
Marthe har foredrag og diskusjon om kritisk tenkning i medvirkningsprosesser som har som mål å fremme lokaldemokratiet.
Forskning på kritisk tenkning i medvirkningsprosesser
De to antatte mulighetene og hindringene for kritisk tenkning gjør at vi får lyst til å forske på medvirkningssamtaler i kommunal sektor på tvers av land.
Kanskje medvirkning nettopp er den demokratiske praksisen som bør sees nærmere på, for å undersøke de kulturelle premissene for kritisk tenking? Det er skattebetalernes penger som forvaltes, og det er innbyggerne kommunen jobber for. På denne premisset bør kritisk tenking satses på.
KS kan på denne måten fremme en innovativ kommunal sektor, gjennom å bruke potensialet som ligger i kritisk tenking som katalysator for fremtidens tjenesteutvikling.
