Israel og Palestina: Et lite dykk i konflikten gjennom kritisk tenkning
Den langvarige konflikten mellom Israel og Palestina er et av verdens mest kompliserte og omdiskuterte temaer. I dette blogginnlegget inviteres du til å forstå konflikten gjennom utvalgte prinsipper fra teori om kritisk tenkning. Fra historiske røtter og maktperspektiver til moderne geopolitiske utfordringer, vil jeg vise flere lag av denne konflikten for å frembringe en dypere forståelse. Gjennom teksten vil jeg se på hvordan imperialisme, nasjonalisme, og antisemittisme har bidratt til å forme dagens situasjon, samt diskutere hvordan kritisk tenkning kan brukes for å utforske alternativer og søke løsninger.
Kritisk tenkning er å få flere perspektiver
Flerperspektiv er et sentralt aspekt ved kritisk tenkning. Ved å innhente flere perspektiver er tanken at man får et bredere bilde av en sak. Det vil igjen kunne føre til at man verdsetter nyanserte framstillinger i stedet for å lete etter et rett eller galt svar.
Det er lett å tenke at Israel er denne krigens «bad guy», og at verdenssamfunnet må støtte Palestina og opprettelsen av et tostatssystem. Det har vært prøvd. Ifølge PragerU har Israel tilbudt Palestina en egen stat hele fem ganger, men palestinerne har sagt nei. Hvorfor?
Ifølge Jensenhaugen handler dette om hvilke grenser palestinerne ble tilbudt i diverse forsøk på å etablere stabilitet i regionen. Om vi ser dette fra palestinernes synspunkt vil det si at de hadde 100% av et landområde fram til slutten av 1800-tallet da de første jødiske bosettingene kom til Palestina. Oversikten nedenfor viser at palestinerne gradvis mistet mer og mer landområde, og med det en plass å bo og leve:
1903: ca. 50 000 jøder i palestinske områder
1904-1913: Jødene kjøper en del jord i Palestina
1921: Jødene eier 2% av Palestina
1933-1937: 160 000 jøder i Palestina
1939: Jødene eier 6% av Palestina
1945: Jødene utgjør 30% av befolkningen i Palestina
1950: 1,2 millioner jøder (87,8%)
1965: 2,3 millioner jøder (88,9%)
Selve opprettelsen av staten Israel, og en manglende opprettelse av en palestinsk stat, er et resultat av mange faktorer, som oppløsningen av det Osmanske riket, kolonimaktenes maktovertakelse og kolonimaktenes tilbaketrekning fra områdene. FN fikk i oppgave å lage en god løsning for det palestinske området, men som en helt fersk organisasjon med mange perspektiver å ta hånd om på en gang, ble dessverre prosessen i det palestinske området dårlig forvaltet. Prosessene som skjedde i FN i tiden etter andre verdenskrig ga grobunn for konflikten vi ser i dag. Samtidig er det flere faktorer før andre verdenskrig, som også har påvirket hvordan staten Israel i det hele tatt kunne opprettes.
De ulike perspektivene, (som er langt flere enn hva som er nevnt i over), må ses i sammenheng om vi skal forstå dem grundig. For å få til reell kritisk tenkning gjelder det ikke bare å løfte ulike perspektiver, man må også utforske hvordan de står i forhold til hverandre og konteksten for temaet man undersøker.
Kritisk tenkning er å se sammenhenger
I forbindelse med Israel-Palestina-konflikten er det nødvendig å se på hvilke tanker og ideer som preget menneskene som levde i Europa og Midtøsten fra slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet, som gjorde det mulig for staten Israel å bli opprettet. Jeg vil videre trekke fram noen av disse svært kort for å vise poenget med viktigheten av sammenhengsforståelse, som er en vesentlig del av begrepet kritisk tenkning.
Imperialisme og kolonimakter
Imperialismen preget verden på 1800-tallet. Imperialisme innebærer at sterke stater har en rett til å erobre svakere stater som de anser som folketomme eller uten suverenitet. Sterke stater, som Storbrittania, Frankrike og flere, opprettet kolonier i hele verden, og noen av disse koloniene ble såkalte settler-kolonier. I en settler-koloni bosetter kolonimaktene egen befolkning. Eksempler på dette er Algerie (Frankrike), Sør-Afrika (Nederland), USA, Australia og New Zealand (Storbritannia).
Nasjonalisme og raseteori
På 1800-tallet var Europa preget av nasjonalisme. Ideen om at egne folk skulle ha egne nasjoner stod sterkt. At det finnes egne folk som trenger egne land ble videre styrket gjennom den fremvoksende raseteorien, som tilsa at ulike folk er ulike raser med ulike styrker og svakheter. Begge disse teoriene åpner for en vi-og-dem-tenkning.
I lys av Israel-Palestina-konflikten, ga disse teoriene grobunn for at staten Israel kunne opprettes fordi europeiske jøder på denne tiden var minoritetsgrupper i ulike deler av Europa og Midtøsten. Uavhengig av hvor i de var, opplevde flere jøder systematisk undertrykkelse. Med raseteoriene ble det mer legitimt å behandle jøder dårlig ettersom de ble sett på som en egen rase, helt annerledes fra majoritetsbefolkningen. For jødene ble troen på at de var annerledes viktig for å begrunne hvorfor de trenger en egen stat der de kan være majoritet.
Antisemittismen
Antisemittisme kan defineres som rasisme mot jøder. Jødene har alltid blitt utsatt for systematisk diskriminering og forfølgelse, men denne forverret seg utover 1800-tallet, der jødene ble sett på som en direkte trussel mot nasjonalstaten. Dette toppet seg under andre verdenskrig med holocaust.
Å føle seg annerledes eller som om man ikke passer inn er nok noe mange av oss har kjent på. Ofte kan det bidra til at man føler seg isolert og ensom, men om mange kjenner det samme samtidig, så kan det også føre til store bevegelser som for eksempel sionismen.
Sionistbevegelsen
Sionismen er en ideologi basert på jødisk nasjonalisme der målet er å få en egen jødisk stat. Sionistene hevdet at jødene trenger et eget land, fordi de er et eget folk. Sionistbevgelesen lot seg inspirere av strømningene i Europa, som nasjonalisme, raseteori, settler-kolonialisme og frykten for forfølgelse og antisemittisme.
Synet på det ikke-europeiske
Kolonitiden synliggjorde at europeere så seg selv overlegne andre når det gjelder kultur, religion, levesett og utseende.
Da sionistbevegelsen var på jakt etter et eget land, ble de tilbudt områder i Uganda og Kenya. Den gang var det Storbritannia som hadde kolonisert dette området, og dermed bestemte over det. Selv om det bodde folk der, som kanskje hadde bodd der i generasjoner, så hadde ikke det noe å si for kolonimaktene. Disse folka kunne bare flyttes (jf. tanken om settler-kolonialisme og raseteori).
Lederen i sionistbevegelsen den gang, Theodor Hertzl, var positiv til et eget jødisk område i Afrika, fordi jødene trengte et land de kunne være trygge i. Men andre var imot forslaget, for det står jo i Toraen at det er Kanaan som er jødenes hjem.
Sionistenes utarbeidet et slagord som var førende for deres politikk: «Et land uten folk for et folk uten land». «Et land uten folk» viste til de palestinske områdene i Midtøsten, som ifølge Toraen er det landet Gud har lovet jødene. Problemet var bare at Palestina ikke var folketomt. Det var landsbyer på hver topp og hver slette, og landet hadde vært befolket i århundrer. Men palestinerne var ikke organisert som en nasjon, ett folk, en stat, og dermed så kolonimaktene det som legitimt å bestemme over områdene de befant seg i.
Sionismen styrker sin posisjon i Midtøsten
Det skjedde selvsagt mye i palestinske områder fra noen få jøder begynte å reise til Palestina på slutten av 1800-tallet og frem til Israel ble opprettet 14. mai 1948. Tidligere i teksten viste jeg en oversikt over hvordan jødene fikk økt dominans i området utover 1900-tallet. Dominansen kom til en viss grad av tilflytning, men aller mest av at palestinere flyktet. Masseflukten kom grovt skissert av konfliktene mellom sionistene og palestinerne, palestinerne og britene, sionistene og britene, og konflikter med de øvrige arabiske landene i området.
Personlig synes jeg kanskje historien om Israel-Palestina-konflikten fra 1948 til 1967 er aller mest interessant med tanke på hvordan Israel fikk en sterk posisjon i området, og hvordan grensene stadig har blitt utvidet i Israels favør. Det er en kompleks historie som går ut over hva jeg får plass til i denne teksten. Jeg vil derfor vise til boka En kort introduksjon til Israel-Palestina-konflikten, som jeg synes formidler den historien på en strukturert, lettfattelig og spennende måte.
Kritisk tenkning er å avdekke maktperspektiver
At konflikten mellom Israel og Palestina stort sett har gått i Israels favør er interessant. Sionistbevegelsen har hele tiden hatt et overtak på palestinerne, og slik jeg leser historien, handler det mye om evnen til å organisere seg. Sionistene lagde kibbutzer, foreninger, skolevesen og militære organisasjoner. De samlet seg ofte rundt én leder, og til tross for uenigheter innad i organisasjonene, så hadde de ett felles mål og en felles fiende. De var, og er, også gode til å tilpasse seg makthaverne i verden. De fremmet sin sak på siviliserte måter i FN og organiserte sterke lobbyistiske virksomheter, spesielt i USA, og fikk dermed makthaverne på sin side. Med andre ord ligger det mye makt i god organisering.
Å avdekke maktperspektiver er avgjørende for å forstå hvorfor den nyligste 15 måneder lange krigen har funnet sted, for den er ikke oppstått i et vakuum, og den er heller ikke Israels skyld alene. Samtidig er det ingen tvil om at Israel bør ta ansvar for de enorme brutalitetene de har påført palestinere i kraft av sin maktposisjon.
Kritisk tenkning er å være åpen
Kritisk tenkning dreier seg ikke om å innta en krass og skeptisk holdning. Kritisk tenkning er å ta inn ulike perspektiver og tørre å utforske dem, der man bevisst legger fra seg noen av sine oppfatninger, for å kunne utforske betente saker mer oppriktig. Om man utforsker en sak fra kun ett perspektiv vil man ikke se det hele bildet. Om hele verden inntar et palestinsk synspunkt vil løsningene stagnere, om man tar et israelsk synspunkt vil det samme skje.
Å innta et fast synspunkt er muligens en av de største utfordringene med tanke på varig fred i Midtøsten, fordi de arabiske landene har bestemt at de aldri, under noen omstendigheter, vil godta staten Israel. Samtidig så godtar de kanskje ikke Palestina heller? For om de var pro-Palestina, så ville de kanskje gitt palestinerne et område i Egypt, Jordan eller Syria? Eller?
For å tenke seg til mulige løsninger, kan vi eksperimentere med et mulig scenario nærmere vår egen kontekst. Dersom samene ønsket seg en egen nasjonalstat, ville det vært enkelt å bare si at dette området nord i Norge, Sverige, Finland og Russland er nå samisk, og så anta at det ville vært helt problemfritt?
Å være åpen innebærer ikke at man skal kaste vekk alt man står for, men at man skal tørre å lytte og være modig nok til å endre mening.
Kritisk tenkning er å handle
Å være åpen handler om å ta imot andres synspunkt uten å være fullstendig lukket – fordi det åpner for dialog. Men det betyr ikke at man ikke skal stå opp mot det som er grunnleggende galt. Kritisk tenkning dreier seg nemlig også om handling.
Etter 7. oktober 2023 har mange mennesker ønsket å handle. Det har vist seg vanskelig å stoppe krigen fra utsiden, og i Norge har folk tydd til ulike muligheter som å ha private og offentlige samtaler om temaet, folk har delt bilder, filmer og kommentarer på sosiale medier, de har skrevet tekster, bøker, musikk og laget kunst, og medlemsmassen i Palestinakomiteen i Norge har økt med femti prosent.
Kritisk tenkning springer ut av verdier
Å ta stilling til et komplekst tema som Israel-Palestina-konflikten handler også om verdier. I lys av verdier om verdighet og bevaring av liv, er Israels handlinger groteske og forferdelige. I lys av verdier som rett til å overleve som folk og beskytte seg, mener Israel selv at de har retten på sin side.
Kritisk tenkning er å fordype seg i flere og motstridende kilder
Denne teksten er på ingen måte en fullstendig oppsummering av konflikten. Mange perspektiver er ikke belyst, så om man er på jakt etter en grundig forståelse av konflikten er man nødt til å lese mye mer og gå til andre kilder enn dette. Poenget med teksten er heller å vise fram hvordan ulike perspektiver på kritisk tenkning kan brukes i møte med et komplekst tema.
Kritisk tenkning og handling gjøres best sammen med andre
Å tenke og handle kritisk er en sosial aktivitet. Når vi møter urett på måten denne konflikten har bragt over oss, er samhold, fellesskap og utvikling av ideer og løsninger sammen med andre avgjørende.
Derfor håper jeg at vi vil fortsette å samtale om konflikten mellom Israel og Palestina, slik at vi alltid vil fortsette å utvide vår forståelse.
Følelser og engasjement tar oss inn i diskusjoner og får oss til å utføre gode og mindre gode handlinger. Ofte er disse handlingene et resultat av sterke ønsker og verdier. Slike sterke følelser og overbevisninger kan vi utforske sammen.
Kilder
Teorien om kritisk tenkning er basert på linjene som trekkes opp artikkelen «Kritisk tenkning - fra intensjon til praksisfortolkning: En analyse av barnetrinnslæreres forståelse av kritisk tenkning», som igjen bygger på Lionel Lim og Leila Ferguson og Ingeborg Krange.
Teorien om Israel-Palestina-konflikten bygger på Jensenhaugen, Lysestøl og diverse artikler på Store norske leksikon, som Gaza-krigen, sionisme, Israels historie, Det gamle Israel og jødedom.
