Bokanmeldelse: Quintessence av Gert Nygårdshaug
Sammendrag
Quintessence av Gert Nygaardshaug handler om Olion Soleng (barnebarnet til Gotvin Soleng, for de som har lest Prost Gotvins geometri), som arbeider ved statsministerens kontor. En dag mister statsministeren livet på ved å snuble i en dørkarm og få en paraplytupp gjennom øyet. I det samme momentet forsvinner et viktig dokument, og rundt Soleng begynner det å oppstå uforklarlige hendelser. Soleng tar et oppgjør med livet han har levd, og velger å flytte fra en god karriere med trygg inntekt til et nedlagt hus i fjellgrenda forfedrene hans kom fra, for å starte et nytt liv der. På veien mot en ny fremtid dukker det opp en mystisk ung kvinne, og historien om det forsvunne dokumentet virvles opp med vinden.
Temaer
Quintessence er en fiffig roman som utforsker store temaer som sannhet, vitenskap, rett og galt, verdensherredømme, utspekulert politikk, makt, standhaftighet, urfolksperpektiver og kjærlighet – i skjønn forening.
Kritiske tenkning gjennom Quintessence
Nygårdshaug makter i denne romanen, som i de fleste han skriver, å utfordre samfunnets maktstrukturer, bærende konvensjoner og åpne for radikalt andre måter å tenke om verden på. For meg er Nygårdshaug et prakteksempel på en som tenker, handler og er kritisk – på en slik måte at han i alle fall prøver å endre verden litt.
Det mest prekære spørsmålet som stilles er kanskje: Hva ville skjedd med verden dersom urfolk-perspektiver fikk være i forgrunn i internasjonal politikk?
Vurdering av Quintessence
Romanen er spennende og underfundig, og jeg skulle gjerne hatt mer av den. Den svakeste delen er slutten – den kom rett og slett for brått og raskt, noe som gjorde at potensialet som ligger i historien ikke ble utnyttet til det fulle.
Selv om Quintessence ikke står ut som Nygårdshaugs beste (i alle fall hos anmelderne), så ble den en umiddelbar favoritt hos meg. Når jeg skriver denne anmeldelsen, er det ett år siden jeg leste boka første gang, og siden da har den på en måte tatt bolig i meg, slik utvalgte verk gjør. Jeg tar meg stadig i å tenke på Olion og hans forfedre, og på magien som ligger i og mellom alle som lever og har levd på jorda.