Min doktorgrad om kritisk tenkning
Disputas: 6. desember 2024
Veiledere: Kirsti Marie Jegstad, Emilia Andersson-Bakken og Margareth Sandvik
Vurderingskomite: Niklas Gericke, Elin Sæther og Anders Granås Kjøstvedt
Institusjon: OsloMet
Kritisk tenking i arbeid med bærekraftstemaer på barnetrinnet:
Teoretiske og empiriske forståelser gjennom et designbasert forskingsprosjekt.
Engelsk sammendrag
Bakgrunn og problemstilling
Kritisk tenkning som begrep har en rik historie og er sentralt i debatter om utdanning. I 2020 fikk kritisk tenkning en sentral plass i den norske læreplanen (LK20), og begrepet ligger nå som fundament for undervisning og vurdering på alle trinn og i alle fag. I LK20 fikk også bærekraftig utvikling en sterk posisjon som ett av tre tverrfaglige tema. Revideringa av læreplanen, samt begrenset forskning på kritisk tenkning i barneskolen, er bakgrunnen for at forskningsprosjektet Kritisk tenkning i barneskolen (KriT) ble startet i 2020. KriT er et design-basert forskningsprosjekt (heretter: DBR etter design-based research), som fulgte 16 lærere og deres elever på to urbane barneskoler i ett og et halvt år. Gjennom tre iterative sykluser samarbeidet lærere og forskere om å utvikle undervisningsopplegg med mål om å fremme elevers kritiske tenkning.
I denne kvalitative avhandlinga bruker jeg et utvalg av datamaterialet i KriT for å svare på følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan utvikler barnetrinnslærere forståelse av kritisk tenkning gjennom deltakelse i et DBR-prosjekt?
2. Hvordan kan kritisk tenkning fremmes i arbeid med bærekraftstemaer på barnetrinnet?
3. Hvordan kan ulike teoretiske posisjoner gi innsikt i læreres muligheter for å arbeide med kritisk tenkning i miljø- og bærekraftsutdanning på barnetrinnet?
Datamateriale
Spørsmålene besvares gjennom kappeteksten og fire artikler: Lærerintervjuer om kritisk tenkning (artikkel 1 og 3), læreres fasilitering for kritisk tenkning i helklassesamtaler om bærekraftstemaer (artikkel 2) og en teoretisk diskusjon om kritisk tenkning i miljø- og bærekraftsutdanning (artikkel 4). Samlet sett gir artiklene innblikk i læreres forståelse av kritisk tenkning i tre faser: Lærerintervjuer i initieringen av prosjektet, deres klasseromspraksis i tre sykluser og lærerintervjuer på slutten av prosjektperioden.
Teoretisk bidrag
Det teoretiske bidraget i avhandlinga er fortrinnsvis knyttet til fire konseptualiseringer av begrepet kritisk tenkning, og disses relasjon til utvalgte posisjoner i miljø- og bærekraftsutdanning. De fire konseptualiseringene av kritisk tenkning er hentet fra forskningslitteraturen, og er i avhandlinga gitt følgende norske termer: Den logisk-analytiske retninga, kritisk pedagogikk, kritikalitet og kritisk åpenhet. I artikkel 4 og kappeteksten videreutvikler og tilpasser jeg konseptualiseringene innenfor miljø- og bærekraftsutdanning på barnetrinnet.
Med utgangspunkt i konseptualiseringene fremmer jeg en modell for kritisk tenkning i miljø- og bærekraftsutdanning, som ser konseptualiseringene i forhold til hverandre og fire posisjoner innenfor kritisk miljø- og bærekraftsutdanning. Posisjonene som er inkludert, er i min oversettelse den pluralistiske tilnærminga, vill pedagogikk, dunkel pedagogikk og pyropedagogikk, fordi de på ulike måter er fremme i nordiske diskusjoner om miljø- og bærekraftsutdanning. Modellen representerer det metodologiske bidraget i avhandlinga, ettersom den brukes for å analysere resultatene i de empiriske artiklene.
Modell for kritisk tenkning i miljø- og bærekraftsutdanning - i relasjon til posisjoner innen miljø- og bærekraftsutdanning.
Analysen av de empiriske artiklene viser at lærernes forståelse har et tyngdepunkt i kritikalitet og den logisk-analytiske retninga, med noen få perspektiver fra kritisk pedagogikk. Det innebærer at formene for kritisk tenkning som fremmes som fordelaktige innenfor kritisk miljø- og bærekraftsutdanning ikke har en sterk forankring i lærernes forståelse, noe som kan få implikasjoner for hvordan kritiske perspektiver på bærekraftstemaer blir arbeidet med på barnetrinnet.
Empirisk bidrag: Læreres forståelse av kritisk tenkning
Artikkel 1, som er en intervjustudie med lærerne i oppstarten av prosjektet, viser at lærerne forstår kritisk tenkning som kognitive ferdigheter med vekt på dialogiske perspektiver. Artikkelen viser også at lærerne samlet sett forstår kritisk tenkning på mange ulike måter, men at hver enkelt lærer har en begrenset forståelse.
I de avsluttende intervjuene, som er datagrunnlaget i artikkel 3, hevder lærerne at de har fått økt forståelse for hvordan de kan jobbe med kritisk tenkning i klasserommet. Analysen viser at forståelsen til lærerne er mer nyansert mot slutten av prosjektet enn i starten.
I artikkel 2 utforskes lærernes praksis. Artikkelen ser på kritisk tenkning i pluralistiske helklassesamtaler om bærekraftstemaer, ved å undersøke hvordan ulike epistemologiske nivå støtter elevers begynnende kritiske tenkning. I artikkelen er det flere eksempler på elevers begynnende kritiske tenkning i den siste syklusen kontra de to første, noe som indikerer en utvikling. Videre viser artikkelen at å fremme kritisk tenkning i helklassesamtaler krever at læreren tar spesifikke grep i samtalene. Samtaledidaktiske grep som bidrar til å fremme kritisk tenkning er blant annet at læreren støtter og utfordrer elevene ved å be dem utdype og begrunne, at læreren kombinerer objektiv og subjektiv kunnskap i samtalene, skaper rom for alternative løsninger, samt utvikler en utforskende klasseromsdiskurs der elevenes utsagn brukes for å granske bærekraftstemaer.
Samlet sett viser avhandlinga at lærere trenger kunnskap om ulike konseptualiseringer av kritisk tenkning, og hvordan konseptualiseringene kan tas inn i arbeid med bærekraftstemaer på barnetrinnet. Samtidig viser avhandlinga at lærerne utvikler sin forståelse gjennom KriT-prosjektet, noe som kan tyde på at deltakelse i forskningsprosjekter øker læreres forståelse og utvikling om kritisk tenkning i arbeid med bærekraftstemaer.
